To og en halv

Jeg har sansen for rødt/sort kombinasjon, jeg synes det gir en kul effekt! Pastel er et suverent medium for å få frem rene, brilliante farger på grunn av at det er rene pigmenter som brukes. Dette maleriet er resultat av ettermiddagssolen gjennom vinduet mitt, gode kontraster mellom lys og skygge. Jeg venter med å lage mine "set up" til solen står rett på, det gir best lys og de beste kontrastene synes jeg. Det resulterer ofte i fotoserier på flere hundre bilder, der jeg leter etter spennende oppstillinger. Dermed har jeg referansebilder i massevis på pc'n, går aldri tom for ideer til malerier...

To og en halv ble malt i en periode der det stort sett dreide seg om stilleben, frukt og egg i ulike varianter. Ble mye mer bevisst lysbruk, og ikke minst hvilken farge skygger har. Skygger er interessante når man begynner å studere dem - hvilken farge, reflekterte farger, intensitet...kan være utfordring nok i seg selv! Mer fokus også på bakgrunnen, som er ment å fremheve motivet. Her har samboerens t-skjorte fått gjøre jobben i fotoet, men ble omgjort til et mer elegant stoff i maleriet....artistic lisence...

Druer på nært hold.....

Macro er gøy....både i foto og i malerier. Ved å gå tett på motivet kommer det frem nye vinklinger, og kan gi komposisjonen mer spenning. Her er et eksempel på det, malt mest for gøy. Jeg malte mye frukt i 2006 (gjør vel det ennå...), i ulike varianter. Mye rødt også, det er helt klart en favorittfarge. Rødt vises! Det gjør som regel macro også, de skiller seg ut....
Dette er malt i soft pastel, på sandpapir, A4.

Fersken på La Carte

For å vise hvor stor innflytelse valg av papir har på det ferdige maleri tar jeg med et annet maleri som ble malt i 2006. Her har jeg malt på sandpapir, Sennelier La Carte. Dette papiret er en favoritt, og jeg bruker det ofte. Det er perfekt for detaljer, og tåler mange lag pastell. Ved å sammenligne fersknene fra forrige post og dette ser man tydelig stor forskjell i detaljnivå og i fargenes skarphet - jeg har brukt samme teknikk på begge maleriene.

Det kommer også tydelig frem at jeg har mer retning på det jeg gjør i dette bildet, der også bakgrunnen er gjennomarbeidet og planlagt. Å male folder på tøy slik som dette ser ganske innviklet og tidkrevende ut, men i realiteten handler det for meg om å se valør og form. Ved å dele opp tøystykker i former og ulike toner og valører blir det ikke så komplisert, det handler om å få til myke overganger mellom valører, være oppmerksom på lys og skygge, og tenke gjennom hvilken retning linene går. Her er det frukten som er fokus, dermed er linjer og kanter formet ut fra det, og leder øyet til frukten. Det hjelper å synes at detaljer er morsomt, selvfølgelig....

Fersken på velour

30.05.06 var dette bildet ferdig ifølge mine notater. Her har jeg eksperimentert med et annet papir igjen, denne gangen velour. Jeg har brukt dette papiret til maleri av dyr tidligere, der det gir en ekstra realistisk touch. I stilleben derimot var det ikke sagt at dette papiret ville fungere, på grunn av at det har en myk overflate. Dette er malt fra et av mine egne foto, der jeg har utnyttet ettermiddagssolen for å få frem tydelige kontraster mellom lys og skygge. Bildet er bearbeidet etterpå for å utgjøre en bra komposisjon, der jeg har kuttet bort litt her og der. Jeg bruker ofte data i planlegging av maleri, det er et utmerket verktøy for kunstnere.

I denne komposisjonen har jeg egentlig brutt flere regler, bakgrunnen er delt på midten, og jeg har plassert fruktene med mellomrom istedenfor å la de overlappe hverandre. Reglene tilsier at det er ikke optimalt å dele et maleri på midten, horisontlinje børe helst være nedenfor eller ovenfor midten, og objekter plasseres ikke midt i et bilde. Ved å la gjenstander overlappe hverandre forsterker man inntrykk av perspektiv og dybde. Jeg har likevel valgt å se bort fra disse reglene her, jeg ville heller ha frem lys og skygge, og skape en emosjonell tone i bildet ved å plassere fruktene i ulik vinkling. Jeg er fornøyd med resultatet, og synes faktisk at komposisjonen fungerer....

Velour som underlag gir alltid motstand, det er ikke en overflate som pastell glir lett på. Det er også vanskelig å viske bort feil, eller fjerne pastell dersom en farge ikke fungerer. Derfor kreves det at strøk og fargevalg er gjennomtenkt før påføring. På grunn av motstanden kreves det også at pastell arbeides inn i underlaget og påføres i flere lag, hvis ikke kan fargen synke inn og bli mindre synlig. Det gir også et mykere resultat, og for meg blir det mer malerisk enn på sandpapir, fordi det er vanskeligere å legge inn små detaljer. Et pluss med dette underlaget er at den myke overflaten på en fersken forsterkes med dette papiret, og alt i alt er jeg fornøyd med resultatet.

Kirsebær og glass.......

I startfase ennå, både for stilleben og egne komposisjoner. Jeg har sansen for perspektiv som er litt utenfor det vanlige, sett fra en uventet vinkel...jeg synes det skaper mer spenning i komposisjonen enn de klassiske oppstillingsmåtene i stilleben. For dette maleriet var jeg nok fortsatt ikke så bevisst som jeg er nå, det handlet i stor grad om å finne en komposisjon som føltes riktig - jeg tenkte ikke gjennom teori og regler når jeg komponerte.

Hele prosessen ga mange utfordringer ifra komposisjon av oppsett til maleprosessen, spesielt glassets mange refleksjoner og "lost and found edges". Det å tenke gjennom alle sider før jeg starter å male ødelegger spontanitet for meg, så jeg følger i mange tilfeller et indre bilde heller. Noen ganger betyr det at jeg må stoppe opp for å løse et problem som oppstår underveis, der jeg kan se at det ikke blir konituitet i linjer og farger i motivet. Det gjør ikke så mye egentlig, jeg foretrekker likevel å beholde spontanitet fordi selve prosessen gir meg så mye mer. Kanskje det også vises i det ferdige maleri?

Jeg trekkes mot realisme, blant en del av mine kunstnervenner kalles jeg sågar fotorealist. Det er ikke et begrep jeg identifiserer meg med, det er ikke et mål å ende opp med et bilde som ser ut som et foto. Fotorealisme debatteres heftig i sine kretser - kan fotorealisme ansees som ekte kunst? Jeg hører innimellom kritiske røster som hevder at fotorealisme er tomt og innholdløst, det gir ikke seeren en emosjonell opplevelse. Det får være opp til den enkelte....for egen del vil jeg hevde at fotorealister kan være fantastiske kunstnere med et talent som overgår det meste...for å beherske sjangeren fullt ut er det så mange kvaliteter og kunnskaper som må være på plass, det blir meningsløst å hevde at de skal være en slags annenrangskunstnere....Jeg lar meg inspirere og imponere av fotorealister, har du lyst til å se verk av en mester kan du sjekke ut Andrew Hemingway....

Ok, dette skulle ikke handle om fotorealisme - jeg kjenner meg bedre igjen i en malerisk realisme, så har jeg fastslått at jeg ikke har ambisjoner om å fylle fotorealist sjangeren....og det fremgår vel egentlig av maleriene også. Mitt første maleri med kirsebær som hovedaktør ble forgjenger for en type bilder som har fulgt meg videre. Det skal vise seg i videre blogger her, om ikke så altfor lenge!

Blue callas

Bare et år siden siste oppdatering - slett ikke verst........for eventuelt interesserte er det nok mer aktivitet på den engelske versjonen som du finner her. Der kan du se mine nyeste arbeider. Med dette tempoet vil vel alle maleriene kunne regnes som antikvariske før den er helt "up to date".....Vel, skal endre taktikk og blande inn nytt og gammelt tenker jeg. Interessant for meg ihvertfall, morsomt å se hvordan resultatet endrer seg etterhvert. Så er det jo trivelig hvis en og annen skulle slumpe til å svinge innom! Legg gjerne igjen en kommentar, det som gjør blogger levende er kommunikasjonen med andre!

Ok, back to buisness - har dratt frem et maleri som ble ferdig i 2006. Produksjonen økte betraktelig det året, har funnet min nisje og blir lidenskapelig opptatt av stilleben. Inspirasjonen hentes også i 2006 fra Wet Canvas, jeg har funnet mine kollegaer og kunstnervenner der - der får jeg kritikk av bilder, oppmuntring, diskusjon - internett kan være et fantastisk verktøy!

Jeg har valgt å bruke en engelsk tittel på dette innlegget, for å gi kreditt til damen som har tatt bildet jeg har brukt som referanse. Jeg var veldig inspirert av hennes arbeider i en periode, og hun ga meg en kickstart til å lære mer om stilleben. Lys, skygge, ulike teksturer og form - refleksjoner ikke minst. Refleksjoner har etterhvert etablert seg som gjennomgangstema i mine stilleben, i uendelige variasjoner. Utfordrende, effektfullt, fasinerende - og vel ikke noe nytt! Lys, skygge og refleksjoner har inspirert kunstnere gjennom tidene, ikke nore unntak her....

I "Blue callas" har jeg brukt komplimentærfarger for å få gråtonene i skyggene på liljene. Først og fremst grønt og rødt, for å få en varm nøytral tone. Jeg har brukt Wallis sand papir som gir en kraftig tekstur og tåler mange lag, fungerer veldig godt for denne teknikken. Dette er et tidlig forsøk på glass og refleksjoner, jeg hadde nok ikke vurdert bildet som ferdig på dette stadiet hvis det var malt nå. Godt å se fremgang, det hjelper å øve og eksperimentere......

Ulv

Når jeg blar gjennom arbeidene jeg har gjort de siste årene er det tydelig at jeg er på leit - jeg har mange uferdige bilder! ;) I 2005 har hovedfokus vært dyr, ingen tvil om det! Mens jeg bygde opp pastell-samlinga og fant ut hvilke papirer som passet meg best malte jeg dyr. Jeg følte at jeg fikk det til og ble fornøyd med resultatet. Mestring......det er vel slik for de fleste, mestring motiverer til å prøve ut mer, og du kommer inn i en positiv trend der du bygger opp kunnskap.

Men det skal innrømmes at jeg er en utålmodig student, som vil videre - fort! Inspirasjon kan sånn sett være vanskelig å tøyle hvis ikke selvdisiplinen er sterk nok til å balansere det hele...
Jeg har lenge vært medlem av Wet Canvas, der det er mye kunnskap og råd å hente fra andre. Et av prinsippene en får innprentet som nybegynner er å fullføre det du gjør - uavhengig av om du er fornøyd med maleriet eller ikke....poenget er - du lærer! Og kunnskapen kommer kanskje ikke til nytte før du starter et nytt bilde - men all kunnskap er viktig og utvikler dine ferdigheter.

Nåvel, det høres jo flott ut, ikke sant? Og fornuftig? Men - ikke det minste morsomt! Så i og med at jeg kun malte som hobby hadde jeg en liten stemme i hodet som sa at "hvis det er kjedelig å male bakgrunner, hvorfor ikke starte på et nytt bilde...? Det er jo mye morsommere...?" Det er jo sant, forsåvidt....men ikke særlig fruktbart! Så jeg har bevisst jobbet frem selvdisiplin etterhvert...jeg prøver å tøyle stemmen som fortsatt sier at bakgrunn, det er kjedelig....jeg har nok også etterhvert lært såpass mye at jeg i dag mener at bakgrunnen er like viktig som hovedfokus i et bilde, den skal gjøre jobben med å skape stemning og fremheve det du vil fortelle i bildet. Dermed blir bakgrunner også mer utfordrende å jobbe med. I dag vet jeg som regel hvordan bakgrunnen skal se ut når jeg starter et bilde, og jeg begynner å jobbe inn bakgrunn parallellt med hovedmotivet. Resultat - bedre malerier - og ikke minst: ferdige malerier!

Så hvor fører dette hen? "Ulv" er fortsatt ikke ferdig, lol! Ikke fordi jeg er misfornøyd med ulven. Tvert imot, jeg synes fortsatt at øyne og nese ser realistiske ut, pelsen ser forsåvidt grei ut og ulven ser i det store og hele ut som en ulv. Og jeg vet at både bjørk og himmel blir ferdige på en times tid, men det kreves tydeligvis ganske mye selvdisiplin til å hente frem bildet å fullføre det....og for øyeblikket ser det ut til at selvdisiplinen er opptatt på annet hold... ;)
Men - lærdom tatt, maleriene jeg starter nå blir ferdige før de tas ned fra tegnebrettet!

"Ulv", soft pastell på Velour, 20x30 cm

Portrettkunst....

Når jeg først snakker om leting.....i mine mange testmotiver har jeg også vært innom portrett. Nå er forsåvidt ikke portrett noe helt nytt, jeg har gjort en del i grafitt. Men i farge er jeg fortsatt en nybegynner. Portrettkunst inneholder utrolig mange elementer! Likhet - ergo kunnskap om anatomi, og utfra dette teknikk i å måle ut og tegne en skisse. Farge - ulike hudtoner, et hav av muligheter til å blande fargene, lys og skygge, inne- eller ute....overveldende?! Og hvert enkelt element fortjener egne studier - øyne, nese, munn, hår, ører, hender.....ikke noe en lærer over natta!

"Nora" - jenta med stjerneøynene...tantebanet mitt...jeg har gjort et par spede forsøk på å male henne, hun er utvilsomt en fornøyelse å male. Dette er en studie, som jeg hadde en ide om å gjøre i større format etterhvert. Malt på Canson, som ikke nødvendigvis gir deg så mye drahjelp... Teksturen i papiret krever at en har planlagt farger og lag, for mye endring og utvisking ødelegger raskt overflaten. Jeg kom aldri lengre enn til studien, der jeg forsåvidt kom frem til brukbare hudtoner, men konstaterte at hår må jeg øve litt på! ;)

Utgangspunktet for studien er et foto tatt ute i solskinn, der Nora var opptatt av lekene sine. Jeg lar meg fasinere av portrettkunstnere som gjengir øyeblikk i menneskers hverdagsliv. Personlig er jeg ikke så glad i oppstilte komposisjoner, selv om det kan være pent å henge på veggen. Men kunstnere som klarer å gjengi små hverdagsglimt, der personen ikke er bevisst kameraet - de foreviger et lite glimt av virkeligheten, og ofte berører maleriet følelsesmessig. Et spennende område, og et krevende områder som krever kunnskap og personlig touch - og ikke minst - mye øving!

I dag konsentrer jeg meg stort sett om stilleben, men "Nora" ligger et sted i bakhodet, kanskje blir portretter min neste lidenskap.... ;)

"Nora", fargestudie, Soft pastels på Canson, 20x30 cm

På leit.....

Året er 2005...bitt av basillen, pastellene fikk mer og mer plass i livet mitt. Ennå på leting etter de beste materialene, kunnskap, motiver, egen stil.....
Jeg jobber stort sett alltid ut fra foto, og startet så smått å ta egne foto. Når man starter en "kunstkarriere" blir man overveldet av alle mulighetene - fotobaser på internett, andre kunstnere - alt er interessant å male! Egentlig er det inntrykk nok å prøve ut materialene, og slik jeg gjorde det ble det mye studier av andre. Jeg leste bøker, surfet på nett, så andres demoer...for meg var det nok å male ut fra andres foto.

Men etterhvert vokser det frem et ønske om å finne sin egenart, og det fører til at en blir begrenset når man maler ut fra andres foto. Hvordan får du formidlet dine egne visjoner hvis du ikke har mulighet til å skape arbeidet fra start? Som eier av et greit nok Olympus kamera opplevde jeg raskt at fotoene alltid ble en skuffelse - for uklare, dårlige farger og for dårlig lys....investerte derfor i et Canon 350 D. Dyrt, joda - men det gjør jobben! Foto er gøy når utstyret leverer! Og med det nye kameraet var veien åpen til å planlegge et maleri fra ide til ferdig bilde.

"Juninatt på Sandstrand" er et av mine få forsøk på landskapsmaleri. Når jeg snakker med folk har jeg inntrykk av at folk flest tror at kan de tegne et motiv kan du tegne alle. Slik er det ikke, desverre! Innen kunstens verden finnes det mange retninger å ta, både innen medium og materialer, stilretning og motivvalg. Innen de ulike hovedretningene finnes det igjen flere veier å ta, med masse kunnskap og teori, tips og øvelse. Til å begynne med prøvde jeg alt: landskap, portrett, dyr, stilleben....en tilnærming som nok fører til at man vet litt om alt. Ikke nok for meg, jeg vil heller vite mye om noe. Men leting må til før man finner det man egentlig ønsker å fordype seg i. Og uansett er ikke noe bortkastet - en lærer av alt!

Landskap har blitt skøvet i bakgrunnen etterhvert, men i fotobanken på pc'n min har jeg et stot utvalg av mulige motiver, så jeg ser slett ikke bort ifra at jeg kommer tilbake til dette etterhvert. "Juninatt på Sandstrand" er uansett et romatisk bilde fra hjemplassen, med utsikt mot Gjøvika og Svælen...mange barndomsminner kommer derfra, og dette maleriet viser en del av hjertet mitt.

"Juninatt på Sandstrand", Soft pastels på Wallis, 30x40 cm

Zico

Et av de første bildene jeg malte på min favoritt - Sennelier LaCarte. Overflaten på dette papiret ligner sandpapir, og kan være litt rart å male på til å begynne med. Med i mine øyne fungerer papiret utmerket til pasteller, det tåler mange lag, det holder godt på pastell, det tåler "blending" godt (og fingertuppene overlever... :D) , det er lett å jobbe med små detaljer....det eneste som ikke er optimalt med dette papiret er at det overhode ikke tåler vann/væske. En liten dråpe ødelegger overflaten, og det er ikke mulig å legge pastell på flekken. Så...ingen nysing, hosting osv i nærheten av dette papiret..... ;) Ingen ubetinget fordel, idet pastell tross alt er støv, og støvet finner veien inn i nese, øyne, munn...

Zico ble malt på bestilling, har lagt til foto'et jeg brukte som referanse da jeg malte ham. Bildet var tatt med blitz, noe som ikke gir det beste utgangspunktet for maleri...lys blir flatt, skygger viskes ut og øynene forstørres. Så noen justeringer måtte til for å få et bra maleri.
Zico er en vakker Golden retriever, så det var en fornøyelse å male ham.....

Hauk

Når jeg først er inne på dyrebilder, her er et jeg malte ikke så lenge etter ørnen. Dette ble malt i en periode der jeg testet ut forskjellige materialer. Hauken er malt på velourpapir, en overflate som er veldig ulik Canson. Velour har en "fluffy" overflate, veldig mykt og er ganske utfordrende å maler på.

Det tåler ikke så mange lag, særlig ikke hvis man bruker de mykeste pastellkrittene. Flere har vært uheldige med dette papiret, der lagene med pastell har blitt for tunge...er man uheldig kan lagene rett og slett falle av papiret hvis bildet får et støt, og arbeidet er ødelagt...


Jeg bruker harde pasteller og pastellblyanter når jeg maler på velour. Disse fyller ikke papiret like mye som myke pasteller gjør (som Unison, Schminke osv...). Mange artister som spesialiserer seg på dyremalerier foretrekker velour, fordi den myke overflaten får pels og fjær til å se ekstra realistiske ut. Velour er ikke mitt førstevalg, jeg synes det krever for mye arbeid - særlig i forhold til detaljer. Jeg liker overflater som tåler mange lag, der pastellene lar seg påføre lett og "smooth". Det hender likevel at jeg velger velour når jeg maler dyr, fordi det ferdige resultatet blir bra.

Denne hauken er stort sett ferdig, men etterhvert ser jeg at øyet ikke fungerer godt nok, så jeg blir nok å gjøre en siste finpuss på dette....

Faber Castell, Nupastels, Rembrandts på Velour, 20x30 cm